Allergi

Allergenspesifikk immunterapi (allergivaksinasjon) er et sykdomsmodifiserende behandlingsalternativ for allergisk luftveissykdom. I dag kan behandlingen gis som subkutane injeksjoner eller sublingualt (under tungen). I Norge er behandling av allergi mot bjørk/løvtrær, gress og katter mest vanlig, men behandling av pasienter med allergi mot midd, hund og hest forekommer også.

Mekanismer ved allergi

Når en allergisk pasient blir eksponert for et allergen fra miljøet, utløses en Th2-mediert respons, som forårsaker frigjøring av cytokinene IL-4, IL-5 og IL-13 samt aktivering og rekruttering av mastceller, eosinofile og basofile. Dette fører til den raske allergiske reaksjonen og etter noen timer den allergiske senereaksjonen.

Ved allergenspesifikk immunterapi eksponeres den allergiske pasienten for en mye større mengde allergener enn ved naturlig allergeneksponering. Dette fører til at immunresponsen endres, og det oppstår et skifte fra Th2- til Th1-mediert respons. Den Th1-medierte responsen inkluderer blant annet dannelsen av IgG-antistoffer som antas å blokkere den IgE-medierte aktiveringen av mastceller. Videre dannes det IL-10 som hemmer produksjonen av IgE-antistoffer, mastcelleaktivering og eosinofil cytokinproduksjon.

Skiftet i immunrespons fra Th2 til Th1 resulterer i svekket mastcelle-mediert rask respons og svakere sen respons . Patofysiologisk har det vært mulig å påvise en reduksjon i antall eosinofile celler i neseslimhinnen og redusert bronkial hyperreaktivitet hos pasienter med astma.

Indikasjoner for allergen immunterapi

Ved utilstrekkelig effekt av adekvat symptomlindrende behandling i kombinasjon med (der det er mulig) unngåelse av allergeneksponering er det indikasjon for allergenspesifikk immunterapi (allergivaksinasjon). Selv ved mer alvorlig allergisk rhinokonjunktivitt kan man se en effekt, mens astma bør være mild til moderat slik at det ikke er for stor risiko ved behandlingen. Ved alvorlig astma har mange pasienter også betydelige elementer av ikke-allergisk betennelse.

Begynnende astma ved rhinitt styrker indikasjonen for allergenspesifikk immunterapi. Før behandlingsstart er det ekstremt viktig å fastslå at det er allergenet man har tenkt å behandle med som er den dominerende årsaken til pasientens ubehag, da dette er en forutsetning for vellykkede behandlingsresultater. Ved sesongallergi er det vanligvis lett å etablere sammenheng mellom allergeneksponering og kliniske symptomer, mens det ved helårsplager kan være vanskeligere.

Hvis pasienten har astma, må den være godt behandlet og stabil før behandlingsstart. Behandlingen startes ikke under graviditet, men pågående komplikasjonsfri vedlikeholdsbehandling kan fortsettes.