EILO
Exercise Induced Laryngeal Obstruction
Tjenester
EILO Bakgrunn
Exercise Induced Laryngeal Obstruction (EILO) karakteriseres først og fremst av hoste, tung pust og piping samt et målbart fall i lungefunksjon etter avsluttet aktivitet. Mange barn beskriver imidlertid symptomer under pågående aktivitet. Det har vært en tendens til at alt pustbesvær i forbindelse med anstrengelse, har blitt klassifisert som anstrengelsesutløst astma (EIA). Dersom det ikke foreligger holdepunkt for astma, skal man være meget tilbakeholdende med å stille diagnosen EIA kun basert på en sykehistorie.
Larynx dysfunksjon – som i litteraturen ofte har blitt kalt vocal cord dysfunction (VCD) eller exercise induced laryngomalaci (EIL) – er en viktig differensial-diagnose ved anstrengelses-relaterte symptomer. Tilstandene misoppfattes ofte som astma, og mange behandles unødvendig med inhalasjonssteroider og bronkodilaterende medikamenter, ofte uten effekt.
EILO - Symptomer og funn
Larynx – Normal bevegelse under aktivitet
Larynx er veiskillet for luftveiene og gastrointestinaltraktus. Området skal blant annet skjerme luftveiene mot aspirasjon under respirasjon og svelging. Under tidal hvilerespirasjon abduseres stemmebåndene under inspirasjon og adduseres under ekspirasjon. Under maksimal ventilasjon skal stemmespalten stå maksimalt abdusert ved inspirasjon. Abduksjon induseres av mm. cricoarytenoides posterior.
Adduksjon skjer ved aktivering av mm. interarytenoides og mm. cricoarytenoides lateralis. Stemmespaltens bredde reguleres ved hjelp av vekslende tonus i disse musklene og styres indirekte av respirasjonen. Ved aktivitet trekkes tungen og epiglottis noe opp og fram og derved reises de aryepiglottiske foldene opp som to seil på hver side av introitus laryngis.
Stridor
Inspiratorisk pustebesvær er ofte ledsaget av hvesende eller pipende lyder, kaldt stridor. Stridor oppstår som følge av turbulent luftflow gjennom et relativt trangere parti enten over stemmebåndsnivå (supraglottis) eller på stemmebåndsnivå (glottis). Det finnes ingen etablert gradering eller klassifisering av stridor med bakgrunn i årsak og/eller lokalisasjon.
Diagnostikk og utredning
Anamnese: Kartlegg symptom type og opptreden, spesielt når tid de opptrer i relasjon til anstrengelse, eventuelle utløsende og forsterkende faktorer som kulde, sterke lukter og psykiske påkjenninger, assosierte nevrologiske sykdommer, astma, gastroøsofageal refluks, tidligere intubasjoner, pseudokrupp utover «vanlig alder» og psykososiale stressfaktorer.
Uten holdepunkt for astma, skal man være svært tilbakeholdende med diagnosen EIB. EILO kan imidlertid ses samtidig med astma.
Klinisk undersøkelse: Vanligvis normal.
Diagnose
Gullstandard for diagnostikk av EILO er Continous laryngoscopy during exercise (CLE)-test. Denne undersøkelsen bør som hovedregel begrenses til de pasientene der man har sterk mistanke om patologisk obstruksjon i larynx utløst ved anstrengelse. Er symptomene åpenbar allerede i hvile vil testen ha mindre klinisk betydning. Testen utføres med transnasal fiberlaryngoskopi på tredemølle/sykkel under pågående anstrengelse.
EILO klassifiseres på to nivåer; supraglottisk og glottisk, samt under moderat og maksimal anstrengelse. 0 er normalt og 3 er total okklusjon.
Klassisk EILO ses typisk som prolaps av bakre supraglottiske stukturer (ary-epiglottiske folder) inn i sentrale luftveier med partiell okklusjon av laryngale lumen. Dersom det i tillegg opptrer unormal bevegelse på stemmebåndsnivå, ses dette som en adduksjon av stemmebåndene med en reduksjon av stemmebåndsspalten under inspirasjon.
Adduksjonen skjer fortrinnsvis fortil med en gjenstående diamantlignende åpning baktil (chinking). Dette skjer samtidig med at symptomer opptrer og inspiratorisk flow-volum kurve avflates
Behandling og oppfølging
- Seponering av pågående medikamentell behandling dersom respektive tilstander har latt seg avkrefte.
- Gjennomgang av funn med forklaring på hvorfor symptomene opptrer.
- Avdramatisering. Råd og veiledning i forhold til mestring ved riktig stemmebruk og pusteteknikker.
- Bio-feed back for økt forståelse og for å øke terskelen for symptomutløsning.
- Tid, egentrening og øving på riktig pusteteknikk
- Logopedi
- Inspiratorisk muskel styrketrening (IMT)
- Laser supraglottoplastikk
Søvnapne utredning (polygrafi)
Normalt under søvn beveger luft seg inn og ut gjennom nesen, halsen og lungene. Hos en person med søvnapné blir luftstrømmen periodisk redusert eller stoppet. Det finnes to typer søvnapné, obstruktiv søvnapné og sentral søvnapné; noen former for apné involverer begge typer (en “blandet” apné).
For begge typer søvnapné er det en reduksjon i pustenstrømmen. Ved obstruktiv søvnapné blir luftstrømmen redusert på grunn av innsnevring eller lukking av halsen. Ved sentral søvnapné er pusten unormal på grunn av en endring i sentral pustekontroll og rytmen, men halsen forblir åpen.
Søvnapné er en alvorlig tilstand som kan påvirke søvnkvalitet, som kan føre til dagtrøtthet og nedsatt konsentrasjon. Omtrent 25 prosent av voksne er utsatt for søvnapné av en viss grad. Menn er oftere rammet enn kvinner, men etter overgangsalderen er det mer likestilt. Andre risikofaktorer inkluderer middels og eldre alder, overvekt eller fedme, og å ha en liten munn og svelg
Typiske symptomer:
- Urolig søvn
- Oppvåkning med kvelning, gisping eller kvelning
- Hodepine om morgenen, tørr munn eller sår hals
- Våkner ofte for å tisse
- Oppvåkning uuthvilt, groggy
- Lav energi, konsentrasjonsvansker, hukommelsessvikt
En nattsøvnstudie kalles polygrafi. Apparatet måler pustemønsteret og luftstrømmen, oksygennivået i blodet, hjertefrekvensen og rytmen, kroppsposisjon og bevegelse av armer/ben.
Behandlinger kan inkludere:
- Livsstilsendringer
- Individuelt tilpasset søvnapnéskinne (MRD)
- CPAP (kontinuerlig positivt luftveistrykk)
- Kirurgiske prosedyrer
Positivt luftveistrykk-behandling er den meste effektive måten å behandle obstruktiv søvnapné på. Ved å opprette en “trykkluftsplint” for de øvre luftveiene, forhindrer PAP-behandlingen det myke vevet i de øvre luftveiene fra å innsnevres og falle sammen. Trykksatt luft sendes fra et behandlingsapparat gjennom luftslangene og en maske til de øvre luftveiene.
